Hopp til innhold

Naturalisme (billedkunst)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Léon Lhermitte (1844–1925): Betaling av innhøsterne (1882)
Jacques-Louis David: Marats død (1793)
Caravaggios Tvileren Tomas (ca 1601)
Robert Campin: Portrett av en fetladen mann (ca 1425)
Bortføringen av Persefone, Veggmaleri i en kongelig gravkrypt, Vergina i Hellas.

Naturalisme i snever forstand er en strømning innen billedkunsten fra rundt 1850 til 1900, i videre forstand er naturalisme betegnelse på en framstillingsmåte uavhengig av tidsepoke og ideologisk bakgrunn.

Som epokebegrep for billedkunst fra århundreskiftet 1800–1900 er naturalismen mindre skarpt avgrenset enn samme tidsperiodes naturalisme i litteraturen som ellers kan regnes som det ideologiske motstykket. Når det er snakk om fin de siècle-naturalistenes intensjoner brukes heller begrepet realisme.

Definisjon og avgrensning

[rediger | rediger kilde]

Den sveitsiske kunsthistorikeren Georg Schmidt forsøkte å frigjøre naturalisme i billedkunsten fra sosiale og ideologiske konnotasjoner ved å definere begrepet uavhengig av tidsepoker, og foreslo at for å kalles naturalisme må «riktighet»/«nøyaktighet» (Richtigkeit) være viktigere enn realismens «sannhet». Han satte opp tre kriterier for riktighet/nøyaktighet:

  • Tegneteknisk nøyaktighet (zeichnerische Richtigkeit)
  • Anatomisk nøyaktighet (anatomische Richtigkeit)
  • Riktige farger (farbliche Richtigkeit)

Denne korrekte eller nøyaktige framstillingen oppnås gjennom tre illusjoner:

  • Romlighet (Räumlichkeit), sentral-, farge-, luftperspektiv, slagskygger o.l.
  • Kroppslighet/materialitet (Körperlichkeit), linjeperspektiv, modellering av skygge
  • Stofflighet/tekstur (Stofflichkeit), korrekt framstilling av stoffer, materialer og annet; haptisk overflatebeskaffenhet gjennom lysspeiling

Schmidt avgrenset naturalisme mot realisme og idealisme ved å vektlegge naturalismens streben mot en nøytral og korrekt beskrivelse av virkeligheten – dvs en helt virkelighetstro avbildning. Til sammenligning mente han at det innen realismen ble vektlagt en «indre sannhet» – altså en avbildning av det vesentlige. For den idealistiske stilretningen var det mer snakk om å opphøye eller forsterke virkeligheten («Erhöhung der Wirklichkeit»), eksempelvis ved å glorifisere en mytologisk scene, mens representanter for realismen til sammenligning heller tilstrebet en grundigere virkelighetsforståelse («Erkenntnis der Wirklichkeit»).

Tidlige billedkunstnere med en naturalistisk stil

[rediger | rediger kilde]

Noen billedkunstnere fra naturalismen i perioden rundt 1850–1900

[rediger | rediger kilde]

Peredvizjniki: en gruppe russiske billedkunstnere fra siste halvdel av 1800-tallet med en naturalistisk tilnærmingsmåte.

Senere kunstnere med en naturalistisk inspirert stil

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Georg Schmidt: Naturalismus und Realismus (1959) i Umgang mit Kunst Ausgewählte Schriften 1940–1963. Verein der Freunde des Kunstmuseums, Basel 1976.
  • Gabriel P. Weisberg: Beyond Impressionism – the Naturalist Impulse in European Art 1860–1905. London 1992, ISBN 0-500-23643-7.
  • Gabriel P. Weisberg: Illusions of reality – Naturalismus 1875–1918. Ausstellungskatalog, Belser Verlag, ISBN 3-7630-2577-4.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]